Oppdatering og oppfordring fra oss

Hei alle sammen!

Aller først; takk for gode ord! Takk til alle dere medlemmer på facebook-gruppa, og takk til alle dere som støtter prosjektet vårt. Vi har de siste ukene jobbet mye med dette prosjektet, både med promotering til dere der hjemme, og med planlegging og organisering her i Malawi.

Nå må vi få lov til å være helt ærlige med dere, så følg nøye med.

For at dette prosjektet skal fungere, trenger vi penger. Vi trenger ganske mye, for vi skal kunne gjennomføre dette prosjektet. Det er veldig lite i forhold til hva det samme arbeidet ville kostet i Norge, men det er likevel nok til at vi trenger mange som vil støtte oss.

Vi har regnet litt på det, og funnet ut at hvis alle medlemmene på gruppa på facebook gir en 200-ings hver, er vi langt på vei. Tenk på det!

Venner fra Norge besøker skolen

Men sånn som det er nå, er det for få som har gitt. Uten midler, kommer vi dessverre ingen vei.

Over 200 000 malawiske barn mistet i høst skoleplassen sin, nå har de ingen steder å gå. Hjelp oss med støtte og spre budskapet vårt videre! Hvis du er blakk, har du vel alltids en eller annen i familien du tror vil støtte? Vi tror at alle dere kan klare å finne én vær som vil hjelpe oss med å få gjennomført vårt prosjekt. Alle monner drar, og det er opp til dere hvor mye dere vil gi.

Og dere - hvert eneste øre dere gir, går uavkortet til prosjektet!

Det er nå vi har sjansen, dere kan være med på å bygge en god fremtid for mange som ikke har de samme forutsetningene som oss.

Takk for oss!

Om prosjektet

Kjære dere.

Vi vil starte med å ta en rask introduksjon av oss selv, i tilfelle denne siden blir sett også av mennesker som ikke kjenner oss og vår historie (så langt håper vi virkelig det når, og lenger!)
Våre navn er Adrian og Eia, vi er en gutt og en jente på 20 og 19 år som for tiden bor i Lilongwe, Malawi. Her har vi ett ”hvileår” mellom vgs. og studier, og bor hos familien til Eia. Mor i huset jobber som jordmor på sykehus, og faren med antikorrupsjon. Vi begynte å jobbe frivillig som lærere på Prosperous Private School i høst, og det er sånn dette prosjektet startet.

Prosperous Private School ligger i Area 25 i Malawis hovedstad, Lilongwe. Området er svært tettbebygd, og beboerne fattige. Vi kom i kontakt med skolen gjennom rektoren, Mr. Allan Phiri, som vi kjente fra før.
Det var han som startet skolen for drøye 3 år siden, da han mente at behovet for skoler var stort, og han ønsket å lage en skole som fokuserte på å gi tilbud til fattige barn og til barn med spesielle opplæringsbehov, ”Special Needs”, som han kaller det. I tillegg skulle et av hovedmantraene være at all undervisning skal foregå på engelsk, bortsett fra timene i deres morsmål - chichewa. En av nøklene for å komme seg frem, både for senere skolegang og å få jobber i Malawi, er å kunne engelsk, et fag som oftest ikke blir prioritert i barneskolen i Malawi i dag (bortsett fra på dyre privatskoler). Skolen tar skolepenger, men kun rundt 500 norske kroner i året, så terskelen for å gå der er lav.

Prosperous har vokst, og har etter hvert utviklet seg til en stor skole med både ”Nursery School”, med barn fra 2-5 år, og barneskolen, med barn fra 5 til 14 år. I høst gikk det nærmere 500 elever på skolen.

Det siste halvåret har vi jobbet som lærere i faget ”Expressive Art”, der vi har hatt frie tøyler til å gjøre det vi mener er riktig. Expressive Art ble fort et meget populært fag, der elevene tegnet, sang og spilte musikk, hadde geografi, leste, skrev, og lekte til og med norske leker, som ”Kims Lek”.

Noe av det flotte ved denne skolen, har hele tiden vært det brennende engasjementet og pågangsmotet hos lærerne. Det er tydelig at skolen er bygget på dette i langt større grad enn økonomiske midler – skolebygningene har de i stor grad bygget selv, av planker og tynne trevegger. Nursery School er inne i huset til en av lærerne, mens barneskolen opphoder seg i et påbygg i den samme lærerens hage. Lekeplassen er omtrent ikke-eksisterende og de mangler det meste av materielle ting det trengs for å drive en skole.

I høst skjedde det som ble utgangspunket for denne innsamlingsaksjonen: Regjeringen ga beskjed om at de skulle ha skolekontroller i hele landet, og at de følgelig også ville inspisere Prosperous Private School. De gjorde så, og vi kommer aldri til å glemme den dagen da vi fikk beskjeden om at skolen ble stengt. Sammen med ca 1000 andre malawiske skoler. Sjelden har noe føltes så urettferdig og feil.

Etter mye pågang og press fra lærere og foreldre, og med økonomisk hjelp fra venner i Norge til en del ting ved skolen (pulter, benker, tak, skolebøker, osv), fikk de utbedret skolen en hel del. Så, ved ny inspeksjonsrunde fra myndighetene, ble skolen gjenåpnet.
Vel, de fikk åpnet store deler av skolen igjen, men de fire eldste klassetrinnene, standard 5, 6, 7 og 8 forble stengt. Skoleinspektørene mente klasserommene var for dårlige.

Dette var veldig trist for alle elevene som sto uten noe sted å gå (de fleste privatskolene i området ble også stengt, og de offentlige skolene er så fulle at forholdene for god læring er meget små). Og mange lærere måtte sies opp. I tilegg var dette også dessverre de klassene vi underviste Expressive Art i, og de elevene vi hadde knyttet oss nærest til. Med andre ord var dette et tap for alle som hadde med skolen å gjøre.

Etter den nye inspeksjonsrunden, ble rundt 200 skoler gjenåpnet, noe som vil si at det fortsatt er over 800 skoler som er stengt. Spør du oss så er kvalitetssikring bare bra. Men effekten for barna er svært negativ, over 200.000 barn mistet skoleplassen sin. Dette er veldig uheldig for Malawis utvikling, og en katastrofe for de barna det gjelder. Helt nye tall viser at bare 28 % av ungdom i Malawi har fullført grunnskolen og lært å lese og skrive tilfredsstillende. Samtidig vet vi at utdanning er nøkkel til utvikling.

Vi grublet mye i jula, og kom frem til at vi ville gjøre det vi kunne for å hjelpe Prosperous. Vi hadde møter med rektoren, Mr. Phiri, der vi diskuterte forskjellige fremgangsmuligheter og han la fram drømmen sin om å bygge en helt ny skole. Dette har vært planen fra begynnelsen, men han har aldri hatt råd. Vi vil støtte med å lage en ny skole som kan gi mange flere barn en god ramme for læring.
Vi har nå hatt mange møter der vi har planlagt veien videre, og jobber for øyeblikket med det organisatoriske og legale rundt skolen, blant annet oppbyggingen av et styre med kvalifiserte styremedlemmer som ville kunne følge opp skolen.

Den nye skolen skal gi bedre undervisningsforhold, ha tette tak, akseptable sanitetsforhold, og blant annet ha plass til at barna kan leke. Den skal med andre ord innfri regjeringens krav for bedre undervisningsvilkår med god margin.

Det er her vi trenger hjelp fra dere! Under er kontonummeret til skoleinnsamlingen vedlagt, der det kan settes inn et frivillig beløp. Vi kommer til å bruke alle pengene til bygging av denne skolen (ikke noe til administrasjon).

Etter mange møter der vi har satt opp foreløpige budsjetter, planer osv, ser vi at det koster en del penger. Men likevel svært lite for en hel skole. Ett klasserom vil komme på ca 450 000 Kwatcha, noe som tilsvarer nærmere 18 000 norske kroner.

Vi skal jobbe alt vi kan for dette prosjektet, og vi skal love dere å gjennomføre det så godt som mulig. Likevel kan vi ikke stå til et slikt ansvar at vi for eksempel gir dere tilbake pengene dersom skolen ikke er bygget innen en viss tidsperiode. Er penger gitt så vil de i løpet av kort tid være investert i murstein, planker, tak, benker og undervisningsutstyr, med mer. Hvor fort prosjektet kommer i gang og hvor langt vi kommer og om det er gjennomførbart i den formen som planlegges nå, avhenger helt av hvor mye kapital som kommer inn. Vi kommer til å starte med det vi får, og så forsette å støtte prosjektet til vi har nådd vårt mål: Å få bygget en stor og god malawisk barneskole. En skole som vil gi et tilbud til barn som ellers ikke hadde hatt noe sted å gå.

Vi har allerede fått inn et betydlig beløp, så dere kan være sikre på at støtten deres blir brukt til utdanning i Malawi. Hvor mange barn som vil få god skole vil avhenge av mengden støtte vi får, for vi vil bygge i moduler; ettersom vi har sikret mer penger, vil bygget vokse.

Så, vårt budskap er: Har du lyst til å støtte en god sak? Der du vet at alle pengene vil gå rett til prosjektet, til barn som trenger det sårt? Støtt vårt prosjekt på kontonr: 0530 3770 765 !

Spre også gjerne dette budskapet videre!

Sammen kan vi klare det!

Skoleprosjektet i bilder, første del

Skolens fasadeSklia

"Skolegården"LærerkollegietChance, verdens søtesteThembisa og venninnene hennes på tur på søppelhaugen i bakgården

Vi kutta papp (med et barberblad de hadde på skolen! Det tok tid) for å lage plater de kunne bruke som underlag når de tegnet. De hadde ikke pulter, så vi måtte være kreative. Her er vi hjemme hos ossAdrian blir tegnet i Expressive Art-timen, heheVår kjære Allan Phiri, her på kontoretExpressive Art-time i standard 5

Engelsktime i tidenes minste klasseromLærerneMatte i standard 5

Barn under tavle. Adrians gloseprøve på tavla Herlige standard 7! Desverre blant de som har mistet skoleplassen nå

Expressive Art & vårt arbeid på Prosperous

Vi begynte å jobbe på Prosperous Private School i august som et resultat av bekjentskapet vi hadde med direktøren, Mr. Allan Phiri, fra før.
De første dagene var vi kun med og så, og det var litt av en opplevelse! Malawiske skoler, både utseendemessig og innholdsmessig, er helt ufattelig forskjellige fra norske skoler.
Det første som slo oss var undervisningsforholdene, hvor lite de hadde. Likevel ble vi imponert over hvor mye de gjorde ut av det lille de hadde. Vi skjønte fort at det som drev denne skolen i langt større grad enn økonomiske ressurser, var engasjerte lærere.

Det gikk ikke lang tid før i elsket alle barna på skolen, og hverdagen ble i hovedsak kos og mer kos. Alle ville ha ”en bit” av oss, eller at vi skulle besøke deres klasse, så de første dagene gikk vi litt rundt til alle de 400 elevene på skolen. Vi lærte dem norske og engelske barnesanger, blant slagerne for de minste, var: Bro Bro Brille og Hode, Skulder Kne og Tå, samt andre visesanger til de eldre klassene. Selv om de små var ufattelig søte, skjønte vi etter hvert at det nok ville være lettest å undervise i de eldste klassene, i forhold til engelskkunnskaper osv. Det hadde knapt gått en uke før vi fikk tildelt faget ”Expressive Art”, et fag som før ikke hadde eksistert på skolen. Med andre ord – vi hadde frie tøyler til å gjøre hva vi ville.

I løpet av de neste ukene hadde vi det gøy! Vi hadde ukentlige timer med barna i standard 5, 6 og 7, der vi lærte dem alt mulig som falt oss inn. Vi hadde en del tegning, og det var helt fantastisk å se hvordan de utviklet seg. Først kunne svært få i det hele tatt bruke en blyant, men flere av de siste tegningene de lagde før jul var faktisk skikkelig gode. Vi hadde geografi, også her så vi hvordan de lot seg engasjere. De første prøvene vi hadde, kun for å se hvordan de lå an i geografi, viste at samtlige overhodet ikke hadde peiling på geografi. Men rett før jul, på vår siste prøve, var det flere elever i den eldste klassen som kunne flere land i Afrika enn det vi kunne. Dette var herlig å se, og det var gøy å føle at vi inspirerte og spredte kunnskap. Plutselig fikk de mye mer begreper på hvordan verden hang sammen, og vi lærte dem masse om hvordan vi har det hos oss, hvor mange mennesker det finnes i verden osv.

I tilegg til dette fortsatte vi med musikk. Malawiere synger ikke på samme måte som oss, det er mer – skrik og klapp alt du kan. Hehe, du kan vel si at vi som kom med illusjoner om å lære dem Beatles og lignende måtte senke forventningene våre til et litt annet nivå. Men Adrian tok med gitaren, og Eia sang, begge klappet og trampet - og det ble faktisk en del kule sanger ut av det hele. Vi lærte dem blant annet ”We Will Rock You” av Queen, ”Seven Nation Army” av The White Stripes, ”Slimshady” av Eminem og ikke minst ”I Went Into The Forest”, (fri oversettelse av ”Jeg gikk en tur på stien”).

Vi kom til en time i standard 5 ganske tidlig på høsten. Elevene hadde hørt at vi sang barnesanger med de minste barna og ville følgelig lære en sang de og. Vi kunne ikke lære 11-åringer barnesanger, så vi sto der og så litt smådesperate på hverandre. Plutselig kom Eia på at de kunne lære ”Jeg gikk en tur på stien”, som vi da på impuls oversatte til engelsk. Teksten ble som følgende:
”I went into the forest, to take a little walk. There I heard a bird, singing clear and loud. Coc coco” og så videre. Jess! Har nok angret en smule på den oversettingen siden, men men. Det viste seg at klassen elsket sangen, og sang den i kano, høyt og godt på ekte Malawisk vis. Noen få dager etter at vi hadde lært dem sangen fikk vi vite at de ville opptre med den sangen på skoleavslutningen som skulle være om to dager! Dit skulle alle elever, lærere og foreldre. Vi fikk en smule prestasjonsangst, men det hele gikk veldig fint. Vi har hatt flere fremvisninger på skolearrangementer etter det, noe som har resultert i en del morsomme korte filmsnutter som denne:



I tilegg til dette gjorde vi mye annet gøy, som å lære dem Kims Lek, eller Kims Game som vi kalte det. Vi tenkte bare på Bård & Harald hele tiden og synes dette var ganske morsomt. Heldigvis virket det som om det ikke bare var oss som hadde det gøy. Barna virket storfornøyde. Vi underviste også delvis i engelsk og matte, noe vi lærte utrolig mye av selv.

I november måtte vi gi barna karakterer, noe vi likte svært dårlig, sett ut ifra våre pedagogiske Steiner-perspektiver. Men det gikk det også! Det var nesten ingen som fortjente dårlig karakter, så vi kunne egentlig bare gitt alle bra karakterer. Likevel gikk vi gjennom alle tegningene og prøvene de hadde gjort, og lagde en jule-eksamen i geografi for å kunne evaluere dem. Det gikk bra med de fleste! Vi ble ganske stolte da vi så hvor mye vi hadde klart å lære dem.

De siste ukene har det vært juleferie, vi startet først opp på skolen nå den andre uka i januar. Siden vi ikke har de tre eldste klassene å undervise i Expressive Art sånn som forholdene er nå, har vi funnet på noe nytt. Datakurs! Foreløpig er de to første datakursene med frivillige lærere blitt gjennomført. Stor suksess! Ingen av lærerne behersker datamaskiner, men alle har lyst til å lære. Vi bruker en laptop noen snille venner av oss sendte ned til skolen, samt en av våre egne maskiner. Nærmere 30 lærere var påmeldt! Vi har kurs på ettermiddagene to ganger i uka, og alle virker veldig takknemmelige. Ganske morsomt å skulle lære noen å bruke en data, som ikke en gang vet hvordan man bruker en mus.

Vi får se hva fremtiden vil vise, kanskje kommer det et par IT-eksperter ut av det hele? Vi får i alle fall lært dem litt, og det tror vi er bra. Når de får sin egen datamaskin kan de også øve mellom timene, det tror vi vil komme godt med. Her ser dere "Slimshady", fremvist av std. 7 på deres "Graduation Seremony".

Prosperous Private School sin historie

Prosperous Private School ble startet for drøye tre år siden, i 2006. Det var de to nåværende direktørene; Veronica og Allan Phiri, som grunnla skolen. De jobbet på Bambino School, som er en annen skole i Lilongwe, til de fant ut at de ville bryte ut og starte en egen skole. Dette sier Allan Phiri var av flere grunner, men i hovedsak fordi han mener det er alt for få og dårlige skoletilbud for malawiske barn. Han ville bygge opp en skole for fattigere barn i en tett befolket bydel, som også skulle ta vare på de som det ofte ikke ble tatt hensyn til – de med ”special needs”, som han kaller det. Phiri selv har en mangeårig utdannelse der han har fokusert mye på elever som trenger ekstra oppfølging. Dette er i dag gjennomført – skolen har flere elever med AD/HD og andre konsentrasjonsvansker som de tar spesiell hånd om.

Først, for å gjøre en ting klart: malawiske privatskoler en helt annen sak enn norske privatskoler. I Norge er det (i mange tilfeller) slik at privatskolene blir et alternativ for de som har råd til å velge det, ikke nødvendigvis med noe annet pensum enn den offentlige skolen. I Malawi trengs privatskoler fordi landet rett og slett har for få skoler. De offentlige skolene er som regel stappfulle (vi har hørt historier om 250 elever på én lærer, tilstander som ofte fører til at elevene må sitte i trærne og følge med på undervisningen). Dessuten sier mange at de offentlige skolene i mange tilfeller er veldig lite gode, og ikke tar hensyn til nettopp spesielle behov, og så videre.

Noe av det skolen valgte å ha som hovedmantra, var at all undervisning skulle foregå på engelsk. Bortsett fra chichewa- undervisningen (det nasjonale språket). Dette fungerer veldig bra, i løpet av det halve året vi har jobbet på skolen, har vi knapt hørt noen snakke chichewa på skolen. Selv de bitte små barna prøver, og mestrer enkel engelsk.

Fram til i høst besto skolen av dette: En såkalt ”Nursery School”, noe lignende en norsk barnehage, med barn fra 2 til 4 år. Her ble barna passet på dagtid, og lært bokstavregler, etc. Ganske så forskjellig fra i Norge, hvor de bare leker når de er små! Men sånn er det nå en gang.
Videre var det barneskolen, med elever fra 5 til 15 år, kalt standard 1 til 7. Ganske likt det norske oppsettet, bortsett fra at det her er ganske vanlig at elevene går klassetrinnene om igjen (”dumping”), dersom de ikke består eksamen.

Skolen startet på tomten til den kvinnelige direktøren – i to og et halvt år hadde hun alle smårollingene inne i sitt eget hus; på dagtid hver dag fylte hun sitt eget soverom med 50 toåringer. I hagen bygde de mange små påbygg som til slutt ble til barneskolen. Det var først i år at hun fikk sin egen leilighet utenfor skolen.

Skolen har i løpet av disse tre årene vokst og utviklet seg. De har ikke mye penger, og ting har blitt gjort litt om litt. Da vi først kom hit var mange av veggene laget av papp eller tynne treplater, og ingen av elevene hadde pulter. Med hjelp fra Norge har vi litt om litt fått samlet inn penger så de har fått kjøpt seg utstyr. Det er en fantastisk skole, fordi lærerne er så engasjerte, barna så motiverte og stemningen så god.

I høst fikk de beskjeden; det skulle være omfattende skoleundersøkelser i hele Malawi, der en streng kvalitetssikring mest sannsynlig ville føre til at mange skoler ville stenges dersom skolene ikke hadde det regjeringen krevde. Dette var spennende måneder. Alle gjorde det de kunne for å innfri regjeringens krav – vi på vår side dro i gang en liten ”julegaveaksjon”, der vi fikk de nærmeste av våre venner og familier til å gi en valgfri sum til skolen fremfor å gi familien vår jule – eller bursdagsgaver i løpet av den tiden vi bor her i Malawi. Her klarte vi utrolig nok å få samlet sammen flere tusen norske kroner, og fikk lagt nytt tak på alle klasserommene (de forrige var så morkne at hver gang det regna, som er temmelig ofte i regnsesongen, måtte elevene løpe inn og vente under tak til regnet ga seg). Vi fikk også kjøpt pulter, benker, skolebøker, nye doer osv. Omtrent samtlige av disse tingene kan føres videre til et nytt bygg, noe vi var veldig opptatt av da vi kjøpte dette.
Så var tiden for skolesjekkene inne. Vi kommer nok aldri til å glemme den fredagen vi kom på skolen, intetanende, og fikk beskjed om at inspektørene hadde stengt skolen med umiddelbar virkning. Det var en tung dag. Alt føltes så urettferdig. Nei, skolen hadde kanskje ikke alt den burde ha. Men den var jo i utvikling? Og kunne de ikke heller gitt en liste over ting som måtte forbedres og gitt dem en frist, fremfor å stengt hele skolen? Alle barna som sto uten skole. Alle foreldrene som ikke visste hva de skulle gjøre. Alle lærerne som sto uten jobb, og med det arbeidsmarkedet de har i Malawi mest sannsynlig ville gjøre det ganske lenge. Nei, det var trist.
Vi fikk i ukene som kom vite at vår skole ikke var alene. I løpet av skolesjekkrunden hadde i overkant av 1000 malawiske skoler blitt stengt. Ett tusen! Folk snakket mye, og det ble klarer og klarer for oss at det var for mange. De kom til å åpne noen igjen.

For å gjøre en mange måneders lang historie kort – så ble det en andre runde med skolesjekker. Etter mye om og men, og lærere på skolen vår som ikke ga seg – ble Prosperous på ny åpnet. Men nå kun opp til standard 4, de mente bygningsstrukturene i klasserommene til de eldste barna var for dårlig.

Med dette prosjektet ønsker vi å få samlet inn nok penger til å få bygget en helt ny skolebygning som Prosperous Private School kan flytte inn i. Vi har lyst til å få så mange nordmenn som mulig til å støtte dette prosjektet – penger som for oss ikke er så altfor mye, kan være helt avgjørende for barna her nede. Siden vi var vært her i et halvt år nå, har vi blitt kjent med disse fantastiske lærerne og barna, og har sett hvor mye bra denne skolen gir både enkeltpersoner og lokalmiljøet.

Malawi trenger utdannede barn og ungdom. Vi tror på utdanning for utvikling, og denne skolen har stort potensial for å gi mange barn en bedre hverdag og fremtid. Vi håper så mange som mulig av dere vil hjelpe oss, for vi vet at vi kan klare dette sammen!

Under ser dere en supersøt film av noen av barna som danser i friminuttet: