Expressive Art & vårt arbeid på Prosperous

Vi begynte å jobbe på Prosperous Private School i august som et resultat av bekjentskapet vi hadde med direktøren, Mr. Allan Phiri, fra før.
De første dagene var vi kun med og så, og det var litt av en opplevelse! Malawiske skoler, både utseendemessig og innholdsmessig, er helt ufattelig forskjellige fra norske skoler.
Det første som slo oss var undervisningsforholdene, hvor lite de hadde. Likevel ble vi imponert over hvor mye de gjorde ut av det lille de hadde. Vi skjønte fort at det som drev denne skolen i langt større grad enn økonomiske ressurser, var engasjerte lærere.

Det gikk ikke lang tid før i elsket alle barna på skolen, og hverdagen ble i hovedsak kos og mer kos. Alle ville ha ”en bit” av oss, eller at vi skulle besøke deres klasse, så de første dagene gikk vi litt rundt til alle de 400 elevene på skolen. Vi lærte dem norske og engelske barnesanger, blant slagerne for de minste, var: Bro Bro Brille og Hode, Skulder Kne og Tå, samt andre visesanger til de eldre klassene. Selv om de små var ufattelig søte, skjønte vi etter hvert at det nok ville være lettest å undervise i de eldste klassene, i forhold til engelskkunnskaper osv. Det hadde knapt gått en uke før vi fikk tildelt faget ”Expressive Art”, et fag som før ikke hadde eksistert på skolen. Med andre ord – vi hadde frie tøyler til å gjøre hva vi ville.

I løpet av de neste ukene hadde vi det gøy! Vi hadde ukentlige timer med barna i standard 5, 6 og 7, der vi lærte dem alt mulig som falt oss inn. Vi hadde en del tegning, og det var helt fantastisk å se hvordan de utviklet seg. Først kunne svært få i det hele tatt bruke en blyant, men flere av de siste tegningene de lagde før jul var faktisk skikkelig gode. Vi hadde geografi, også her så vi hvordan de lot seg engasjere. De første prøvene vi hadde, kun for å se hvordan de lå an i geografi, viste at samtlige overhodet ikke hadde peiling på geografi. Men rett før jul, på vår siste prøve, var det flere elever i den eldste klassen som kunne flere land i Afrika enn det vi kunne. Dette var herlig å se, og det var gøy å føle at vi inspirerte og spredte kunnskap. Plutselig fikk de mye mer begreper på hvordan verden hang sammen, og vi lærte dem masse om hvordan vi har det hos oss, hvor mange mennesker det finnes i verden osv.

I tilegg til dette fortsatte vi med musikk. Malawiere synger ikke på samme måte som oss, det er mer – skrik og klapp alt du kan. Hehe, du kan vel si at vi som kom med illusjoner om å lære dem Beatles og lignende måtte senke forventningene våre til et litt annet nivå. Men Adrian tok med gitaren, og Eia sang, begge klappet og trampet - og det ble faktisk en del kule sanger ut av det hele. Vi lærte dem blant annet ”We Will Rock You” av Queen, ”Seven Nation Army” av The White Stripes, ”Slimshady” av Eminem og ikke minst ”I Went Into The Forest”, (fri oversettelse av ”Jeg gikk en tur på stien”).

Vi kom til en time i standard 5 ganske tidlig på høsten. Elevene hadde hørt at vi sang barnesanger med de minste barna og ville følgelig lære en sang de og. Vi kunne ikke lære 11-åringer barnesanger, så vi sto der og så litt smådesperate på hverandre. Plutselig kom Eia på at de kunne lære ”Jeg gikk en tur på stien”, som vi da på impuls oversatte til engelsk. Teksten ble som følgende:
”I went into the forest, to take a little walk. There I heard a bird, singing clear and loud. Coc coco” og så videre. Jess! Har nok angret en smule på den oversettingen siden, men men. Det viste seg at klassen elsket sangen, og sang den i kano, høyt og godt på ekte Malawisk vis. Noen få dager etter at vi hadde lært dem sangen fikk vi vite at de ville opptre med den sangen på skoleavslutningen som skulle være om to dager! Dit skulle alle elever, lærere og foreldre. Vi fikk en smule prestasjonsangst, men det hele gikk veldig fint. Vi har hatt flere fremvisninger på skolearrangementer etter det, noe som har resultert i en del morsomme korte filmsnutter som denne:



I tilegg til dette gjorde vi mye annet gøy, som å lære dem Kims Lek, eller Kims Game som vi kalte det. Vi tenkte bare på Bård & Harald hele tiden og synes dette var ganske morsomt. Heldigvis virket det som om det ikke bare var oss som hadde det gøy. Barna virket storfornøyde. Vi underviste også delvis i engelsk og matte, noe vi lærte utrolig mye av selv.

I november måtte vi gi barna karakterer, noe vi likte svært dårlig, sett ut ifra våre pedagogiske Steiner-perspektiver. Men det gikk det også! Det var nesten ingen som fortjente dårlig karakter, så vi kunne egentlig bare gitt alle bra karakterer. Likevel gikk vi gjennom alle tegningene og prøvene de hadde gjort, og lagde en jule-eksamen i geografi for å kunne evaluere dem. Det gikk bra med de fleste! Vi ble ganske stolte da vi så hvor mye vi hadde klart å lære dem.

De siste ukene har det vært juleferie, vi startet først opp på skolen nå den andre uka i januar. Siden vi ikke har de tre eldste klassene å undervise i Expressive Art sånn som forholdene er nå, har vi funnet på noe nytt. Datakurs! Foreløpig er de to første datakursene med frivillige lærere blitt gjennomført. Stor suksess! Ingen av lærerne behersker datamaskiner, men alle har lyst til å lære. Vi bruker en laptop noen snille venner av oss sendte ned til skolen, samt en av våre egne maskiner. Nærmere 30 lærere var påmeldt! Vi har kurs på ettermiddagene to ganger i uka, og alle virker veldig takknemmelige. Ganske morsomt å skulle lære noen å bruke en data, som ikke en gang vet hvordan man bruker en mus.

Vi får se hva fremtiden vil vise, kanskje kommer det et par IT-eksperter ut av det hele? Vi får i alle fall lært dem litt, og det tror vi er bra. Når de får sin egen datamaskin kan de også øve mellom timene, det tror vi vil komme godt med. Her ser dere "Slimshady", fremvist av std. 7 på deres "Graduation Seremony".